Det gryr mot dag! Via geometri manifesteres de kosmiske naturlover.

20. mars kl. 10.01 er det vårjevndøgn og i følge gammel tro våkner lyskreftene til for fullt!

Vårjevndøgn er naturens nyttår. Våren er kalenderårets barndom, det er tid for fornyelse og å feire nytt liv.

(I sør er det omvendt, der er årstidene byttet om med vårjevndøgn i september og høstjevndøgn i mars).

Vårjevndøgn skjer når dag og natt er like lange på jordens årlige sykliske reise rundt solen. Lys og mørke er i balanse, men fremover så vokser lyset. Naturen våkner til liv og det er tid for å så nye frø.

Jevndøgnsprekker. I jevndøgns uken reduseres polariteten i jordens elektromagnetiske felt og det oppstår sprekker magnetosfæren. Solvind strømmer gjennom sprekkene som materialiseres i vår verden som vakkert nordlys. Mer om hvordan vi påvirkes av aktiviteten på solen i denne artikkelen.

Mørketiden er over og moder jord går gjennom sin forvandling, eller metamorfose. Ser vi til kristendom så knyttes vårjevndøgn til påskehøytiden med Jesus død og oppstandelse.

I-Ching diagrammet nedenfor avslører solens reise m/ endringen i lysforhold gjennom et år.

• Vintersolverv, 20-22. desember. Varer i 13 uker.
• Vårjevndøgn, 20-22. mars. Varer i 13 uker.
• Sommersolverv, 20-22. juni. Varer i 13 uker
• Høstjevndøgn, 20-22. september. Varer i 13 uker.

Fremover er energien stigende, naturen og vi blir mer levende og vitale og vi sår nye frø/egg både bokstavelig og metaforisk.

• Dagene rundt jevndøgn er en fin tid for vårrengjøring. Vi rydder og kaster gamle ting, sorterer i garderober, vasker hus og vinduer etter vinteren og slipper inn mer lys. Også en fin tid å rense kroppen med vårurter fra naturen.
• Utetid! Sollys gir oss energi og vitalitet og hjelper kroppen å danne det uunnværlige D-vitaminet.

Tallet 4 og Universets orden og struktur.

Universet og vi spinner i våre sykluser med døgn, år og tidsaldre. 4 er tallet for stabilitet, orden, styrke og struktur.

Vedr. tidens struktur så deles døgnet i 4 faser med morgen, ettermiddag, kveld og natt. Timer deles opp i 4 kvarter og samme regel gjelder også lengre tidssykluser.  Vi har 4 årstider bestående av 13 uker hver (1+3=4) og vi har de 4 kardinalpunkter med to jevndøgn og to solverv gjennom et år.

En enda lenge syklus som deles i 4 er den indiske Yuga-syklusen. Enkelte mener at årets vårjevndøgn markerer slutten på Kali Yuga som har vart i 6000 år, og som tilsvarer en natt for menneskeheten. Så som Eggum så fint synger: «En natt forbi».

Her enda mer som styrker teorien om at 4 er et tall for struktur og kosmisk orden:

• Solen og månen ble skapt den 4. skapelsesdagen. Ifølge teksten skapte Gud solen, månen og stjernene på den fjerde dagen for å «skille dagen fra natten» og fungere som tegn for tider, dager og år.
• Solen er ~400 ganger større enn månen, en av de fascinerende «tilfeldighetene» i astronomien.
• Solen er også plassert ~400 ganger lenger borte enn månen. Derfor ser de like store ut og kan servere de spektakulære totale solformørkelsene.
• En total solformørkelse skjer i snitt hvert 400 år på samme sted på jorda i følge Illustrert Vitenskap.

Universet leker med 4-tallet, som avslører en dypere orden og struktur.

Vi får være optimist uansett hva som er sant og hva som skjer. Universet og vi dreier det mot dag. Våren, fuglesangen og lyset vender tilbake, og kanskje er morgendagen øyeblikket der alt snur til det bedre 🙂

Forfattet av: Åse Steinsland, oppdatert 19.03.2025

Kilder: https://www.timeanddate.no/astronomi/vaarjevndogn