Folkemassenes kunnskap er i snitt ekstremt verdifull og langt mer verdt enn kunnskapen til eksklusivt utvalgte eksperter!
Massenes visdomskode ble oppdaget i 1906 da fetteren til Charles Darwin, den britiske statistikeren, psykologen og antropologen Sir Francis Galton var på en messe i Plymouth.
Han kom over en konkurranse hvor hvem som helst kunne tippe slaktevekten på en ku, vinneren ville vinne alt kjøttet på kua. Det var også andre eksperter som bønder og slaktere tilstede, men de aller fleste tipperne var ikke eksperter.
Galton var tilhenger av elitismen (ideen om at noen mennesker er mentalt og psykisk overlegne andre) og hadde liten tiltro til de rundt 800 deltakerne i konkurransen. Han fikk seg seg en stor aha-opplevelse fordi det viste seg at deltakernes kollektive vurdering var mer nøyaktig enn noen av enkeltdeltakernes svar.
Ingen av deltakerne tippet riktig vekt, men sammen fikk de rett.
Fenomenet ble kalt «Massenes visdom». Eksperimenter i ettertid viser at en gruppe kan treffe langt bedre beslutninger enn gruppens klokeste enkeltmedlem.
Den amerikanske journalisten James Surowiecki satte fokus på fenomenet igjen i 2004 med boken «The wisdom of crowds».
Massenes visdom brukes også aktivt i dag.
Søkemotoren Googles søkealgoritme baseres på massenes visdom. Nettsider stemmes frem hver gang noen sider lenker til den. (Det var i gamle dager dessverre, nå manipuleres resultatene).
Da NASA trengte en bedre algorytme for å kartlegge mørk materie sponset de en konkurranse som tiltrakk seg datanerder fra hele verden. Etter kun en uke hadde studenten Martin O’Leary laget en algorytme som danket ut alle algorytmer NASA hadde utviklet de siste 30 år! Lenke.
Det samme gjelder Oddsen, også den blir satt av kollektivet. Børsen bygger på investorenes kollektive visdom. Prisen på en aksje består av alle våre kollektive gjetninger om verdien av et selskap, basert på all informasjon kjent på et gitt tidspunkt. Wikipedia bygger på samme prinsipp.
Hva skal til for å utløse massenes visdom?
Studiene indikerer at fire kriterier må oppfylles for å utløse massenes visdom:
- Diversitet. Gruppens deltakere bør ha forskjellig kunnskap, bakgrunn og oppfatninger.
- Uavhengighet. Deltakerne må kunne treffe sine valg uavhengig av hverandre, uten konsensus eller kompromiss.
- Desentralisering. Deltakerne bør besitte egen lokal kunnskap og ikke være underlagt noen form for sentral styring.
- Aggregering. Det må finnes en mekanisme for å sammenstille deltakernes individuelle valg til gruppens kollektive beslutning, f. eks. gjennom anonym avstemning eller veddemål/prising.
Gruppens størrelse og deltakernes individuelle fagkunnskap var ikke kritisk viktig vedr. gruppes treffsikkerhet.
Konklusjonen? Det bedre å lytte til en gruppe uavhengige amatører enn eksperter fra samme fagmiljø.
Studiet viser at ikke alle grupper er kloke, det finnes mange gruppebeslutninger som har gitt katastrofale konsekvenser. Noe å tenke på vedr. dagens politiske system hvor gruppene er både sentralstyrt og inngår kompromisser.
I BBC`s dokumentar «The Code» forklarer Oxford-professor Marcus du Sautoy det samme, gruppebevisstheten har mer rett enn enkeltindividet. Han demonstrerer denne matematiske sannheten ved hjelp av en glasskrukke han fylte med 4510 drops i forskjellige farger.
Til sammen 160 mennesker blir spurt og de tippet alt fra 400 til 50.000. De aller fleste tok grundig feil enten den ene eller andre veien, kun 4 personer var noenlunde i nærheten av korrekt antall drops. Ved å summere alle svar sammen finner man snittet i gruppens kollektive svar. Til sammen tippet gruppen 722383,5 drops. Vi deler på 160 personer = 4514,8 drops.
Det var til sammen 4510 drops på krukken, gruppen var kun 4,8 drops unna riktig svar. Eller 0,1 %.
Jeg prøvde samme eksperiment på Facebook.
Jeg brukte et bilde fra Sautoys BBC-show med krukken med 4510 drops. Da jeg talte opp hadde til sammen 252 personer tippet til sammen 1313612 drops. Vi kalkulerer for å finne hva Facebook-gruppen tippet:
1313612 : 252 = 5212,7 drops i snitt.
Det var store variasjoner på tippingen med alt fra 300 til 54.000 drops. Vi må ta med i betraktning at tipperne ikke fikk bruke like mange sanser som Sautoys tippere. D fikk f.eks. ikke holde fysisk i krukken, men kun sett et bilde.
Vi tippet 702 for mange drops og var litt lenger unna det riktige svaret enn Sautoy sin gruppe, men rimelig nær allikevel.
Professor Sautoy konkluderer med at vi som enkeltpersoner kan være helt på tull-tur, men som enhet er vi sterk. Og ikke minst, med våre feil og mangler oppveier vi hverandre.
Hvorfor brukes ikke kunnskapen mer?
Å ha tillit til folkemassene strider i mot den elitistiske tankegang, men er det lurt? Nylig bommet ekspertene grovt vedr. både presidentvalget i USA i 2016 og BREXIT i Storbritannia.
På tide å innføre direkte-demokrati?
Det er en demokratisk styreform hvor folket direkte fatter beslutninger, endrer og vedtar nye lover, stiller mistillitsvotum og dømmer i rettssaker (kilde).
En aktuell video.
Forfattet av: Åse Steinsland, 23.02.2017
Oppdatering, slutt på juryordningen. Fra 1.1.2019 var det slutt på juryordningen i Norge. Den sikret at norske borgere ble dømt av sine likemenn fordi juryen bestod av et representativt tverrsnitt av befolkningen.
Nå har fagdommere all makt over skjebnen til tiltalte i norske straffesaker. Mange frykter at det blir vanskeligere å la tvilen komme den tiltalte til gode når «vanlige folk» ikke lenger får vurdere.
Kilder
Har du Netflix anbefaler jeg «The Code», du finner den på denne lenken 🙂
- https://no.wikipedia.org/wiki/Direkte_demokrati
- http://www.infuture.no/kvartalsbrev-host-2011/
- http://subsaga.com/bbc/arts/the-one-show/06-07-2011.html
Aktuelle artikler på Numerologen
REISEN FRA DUALISME TIL ENHET.
