Dualistisk tenkning eller enhetstenkning?

Milliarder av mennesker vil ha forandring i verden men er forledet til å tro de er maktesløse. 

Alle mennesker er allerede forbundet gjennom mange lag og nivåer, vi lever allerede i en flerdimensjonal virkelighet.

Verden er en virkelighetsavtale som bygger på både personlige og gruppebaserte tanke- og trossystemer.

Kunnskap blir kontrollert. Fra barnehage til doktorgradsnivå blir vi bombardert med informasjonsstøy som strukturerer vår verdensforståelse.

Vi blir forledet til å tro at vi lever i en dualistisk farlig, fiendtlig verden hvor mennesker er maktesløse og uforstandige. Og de aller fleste er lette å avlede i en travel, overstimulert verden hvor frykt er stimulus nr. 1, og hvor vi blir fremstilt som fremmede ovenfor hverandre. De største vanskelighetene oppstår på grunn av illusjonen om atskilthet. (Lys/mørke, mann/kvinne, kristne/muslimer, krig/fred, venstre/ høyre osv.)

Ett menneske som bevisst stråler kjærlighet fra hjertet, er sterkere enn hundrevis som lever i frykt 

I boken Power vs. Force skriver dr. David Hawkins:

”Vi flyter alle på menneskehetens kollektive bevissthet. I dette universet hvor alt henger sammen, vil hver forbedring vi foretar i vår personlige verden forbedre verden i sin helhet for alle andre. Derfor vil all tilvekst fra vår side komme tilbake til oss.   

Det er et vitenskapelig faktum at det som er bra for deg, også er bra for meg. Gjennom egeninnsats kan vi alle tilføre noe bra til verden.

«Det du gir oppmerksomhet, gir du kraft».

Tid er en ressurs, din bevissthet er en ressurs, så hvorfor ikke være mer selektiv med hva du bruker din tid og bevissthet på? Rydd opp,velg bort unødig ekstern støy. Det er stort sett søppel vi blir matet med uansett.

---

Dualistisk tenkning: I tjeneste for egoet

Universet har to lærere, samarbeid/enhet eller konkurranse/ ego. Vi blir fortalt at konkurranse er bra for oss og at det fremmer utvikling. Dette er en løgn. Konkurranse er utvikling via smerte. Samarbeid er utvikling gjennom nytelse.

Velger man utvikling via konkurranse, velger man også utvikling via motstand og friksjon.

I dagens samfunn er alt blitt gjort om til forbruksvarer. Vi blir tilbudt tjenester og produkter hvor enn vi snur oss. Vi er i ferd med å bli totalt kapitalisert og objekter i et spill der politikere og næringslivsledere styrer.

Egoet definerer deg ut fra ytre verdier og materiell rikdom. Har man få eiendeler, kan man fort føle seg lite verdifull og usikker.

 ”Slangenes gud lover sine tilhengere uendelig makt. For å få det må man søke kunnskap. I ”pant” må man love evig troskap.”

Vi lever midt i et slags pyramidespill, og i pyramiden befinner dessverre de aller fleste seg på bunnen. De har  ingen under seg å ta fra, så man stjeler og konkurrerer med hverandre.

Når man har fått nok tyngde, får man mulighet til å klatre opp ett nivå. Prosessen fortsetter til man er på toppen, hvor man vil oppleve å miste alt. Man er fanget i en evig runddans man ikke kan unnslippe. Dette er det store bedraget.

Man blir lurt til å tro at ved å få andre til å tjene seg selv og egen agenda, får man makt. Alle i spillet gir bort sin kraft til sin ”avgud”, som understøttes psykologisk av diverse indoktrinerte tankemønstre og trossystemer.

Indoktrineringene er dypt forankret i mennesket, derfor gir mange sin makt og kraft til personer man tror er ”høyere oppe” i hierarkiet/ pyramiden. Er man i tjeneste for egoet, ønsker man å slavebinde andre, og finner opp måter å manipulere andre på for å få dem i tjeneste for seg selv, for selv å komme lenger opp i pyramidesystemet.

Det finnes alltid noen som er over deg i et slikt hierarki. Det finnes alltid høyere nivåer og dimensjoner, uansett hvor høyt oppe man tror man er i sitt ego. Det ironiske er at personer som søker makt over andre, allerede er dømt til å tjene andre –  som igjen kun tjener seg selv.

Den som er blitt rik i den materielle verden, lever i illusjonen om å ha frigjort seg fra spillereglene og føler seg hevet over andre. Sannheten er at den som samler rikdommer på jorden, er også den som i høyest grad har viklet seg inn i illusjonen.

Den som i sannhet er fri, er den som har frigjort seg fullstendig fra materialismen og er uavhengig av dens lenker. Man står dermed utenfor spillet og med sjelen i god behold.

---

Enhetstenkning: I tjeneste for andre

I motsetning til mennesker som er i tjeneste til egoet, har vi mennesker som er i tjeneste til andre. Hva ville skje med verden dersom hvert eneste menneske bestemte seg for det? Vi ville ha fått et mye bedre økosystem.

Etter hvert som vi forandret tankemønstre og svingningsnivået økte, ville egoets makt ha sluppet taket. Vi ville ha oppfattet hverandre som fullkomne, tjent hverandre, tenkt på hverandre og brydd oss om hverandre. Konstruktivitet ville erstattet destruktivitet. Nestekjærligheten ville ha rådet og vi ville ha fått en verden fylt av mening og kjærlighet.

Mennesker som i tjeneste til andre, er mennesker som gir til andre. I et slikt økosystem får vi et samfunn der alle gir og alle får.  Ingen er på bunn eller på topp eller hevet over andre. Det er et noe bedre samspill.

I tjeneste for andre er ting i balanse fordi energien sirkulerer. I livets sirkel blir ingen utelatt. I tjeneste for egoet egoet er det grader/ nivåer som trappetrinnene i  pyramiden. Det morsomme er at til slutt så ser det ut som at alle – uansett modus – ender opp med å tjene andre! Den eneste forskjellen er at det er ens INTENSJON som avgjør hvem man ender opp med å gi til.

---

Intensjonen og valgets kraft.

Vi gjør alle utallige valg hver dag. Hvert valg vi tar har direkte innvirkning på våre liv. Selv de ubetydelige små valgene påvirker våre opplevelser og våre følelser. Desto viktigere beslutning som skal tas, desto dypere innvirkning.

Hvis du er interessert i å leve et rikere liv, finnes det en grunnleggende regel. Velge det som er til det beste for alle.

Forestill deg en verden hvor alle foreldre, ektefeller, venner, lærere, forretningsmenn- og kvinner og politikere gjorde sitt beste for å velge det som er best for alle involverte i enhver beslutning de tok. Vi ville raskt oppleve en mer omsorgsfull, støttende verden.

«Hvordan vet jeg hva som er egentlig best?» spør du kanskje. Svaret er enkelt. Det spiller ingen rolle.

Uansett hvilken avgjørelse du tar så var intensjonen din å velge det som var best for alle. Dersom det senere viser seg at du tok et tilsynelatende dårlig valg trenger du ikke få skyldfølelse. Fordi du vet at du gjorde ditt beste, du valgte ut fra et oppriktig ønske om at det skulle være til det beste for alle. Derfor trenger du ikke tynges ikke ned av dårlig samvittighet. Dette igjen gjør det lettere å lære fra sine feil og å leve med et åpent skyldfritt sinn.

Å velge det som er det beste for alle er ikke ensbetydende med at du alltid må ofre deg selv for andre. Å ta seg fri når det behøves, vil i det lange løp hjelpe deg å ta mer balanserte valg som er til det beste for alle på sikt.

---

Finn tilbake til deg selv.

Noen ganger møter vi på  uventede utfordringer, vanskelige og smertefulle situasjoner som kan gi oss viktige leksjoner som på sikt hjelper oss å glede oss mer over livet.

Når vi velger å se alle erfaringer som gaver og muligheter for utvikling, åpner man opp for et dypere forståelsesnivå.

For de fleste av oss har den rene essensen vi kom inn i livet med blitt formørket i løpet av årene. Mange har gjentatte ganger blitt fortalt at de ikke var gode nok, mange har opplevd å bli straffet for å være den de er. Dette fører til at man utvikler lag med forvirring og tvil som tåkelegger vår rene guddommelige essens. Lag på lag med frykt og usikkerhet blir vevd inn i våre personlighets-struktur.

Det krever mot å arbeide med og forstå våre frykter og svakheter. Ved å gjøre vårt beste, vil vi kunne utvikle mer meningsfylte relasjoner og meningsfylte liv. Dette kan være utfordrende, fordi noen mennesker ikke vil være i stand til å akseptere alle våre nye sider.

---

Å sette grenser

Det å sette grenser er en viktig del av en ens utvikling, og vil hjelpe deg til å skape det liv du vil ha. Det har ingenting med egoisme å gjøre at du beskytter deg selv. Du kan ikke hjelpe andre om du ikke har styrke og overskudd selv. Slik styrker du din egen integritet.

Er du ikke vant til å sette grenser så krever det en del trening. Ens omgivelser kan bli overrasket over den plutselige endringen, men normalt sett vil de fleste respektere deg.

Mennesker som er vant til å utnytte deg kan få sjokk og ikke godta dine grenser til å begynne med, mens andre igjen ikke vil ha problemer med ”den nye grensesettende deg.”

De vil se en mer ekte og ærlig person, og de vil igjen vil påvirkes til å bli mer ekte og ærlige med deg. Første skritt på veien er å finne ut om du verdsetter deg selv nok til å sette disse grensene. Det andre er å verdsette andre nok til at du bruker tid på å forklare dem hvordan de for fremtiden skal omgås deg.

Hvordan andre mennesker oppfører seg, handler og tenker har som oftest ikke noe med deg å gjøre. Det har med deres erfaringer, deres overbevisninger, og deres syn på verden å gjøre. Du kan kun ta ansvar for din egen kommunikasjon, og bør ikke ta andres handlinger personlig.

Når man begynner å sette grenser, vil man ofte være mer følsom. Du har åpnet opp for en helt ny oppmerksomhet, og vil muligens se din egen måte å kommunisere på i et helt nytt lys.

Det å sette grenser er faktisk å vise omsorg for andre. Du er en lærer som viser andre hvordan de skal omgås- og kommunisere med deg. I stedet for stadig å unngå eller benekte de mørke lag i både oss selv og andre, åpner vi for en dypere, og mer autentisk måte å leve- og forholde oss til hverandre på.

«Sjelen bryr seg ikke om hva du gjør for å tjene til livets opphold. Når livet er over, vil heller ikke du bryr deg om dette.
Sjelen bryr seg bare om hva du er mens du gjør det du gjør.» N.D. Walch

Etter hvert som du utvikler større aksept og forståelse for deg selv, vil du også utvikle større aksept og forståelse for andre. Det blir også lettere å se andre som har mistet kontakten med sin essens. Gi da gaven videre.  Det er opp til dem om de vil ta i mot gaven.

UBUNTU betyr «Jeg er fordi vi er»

En antropolog foreslo en lek til barna i en afrikansk stamme. Han satte en kurv full av søte frukter ved et tre og sa at den som kom først frem ville vinne all frukten.

Barna tok hverandres hender og løp sammen og spiste frukten sammen. Da han spurte dem hvorfor de gjorde det når vinneren kunne ha fått all frukten selv, svarte barna: ‘UBUNTU, hvordan kan en av oss være glad hvis alle andre er triste?

Forfattet av: Åse Steinsland, 2010